tirsdag 8. mai 2012


I siste møte med lesesirkelen på Volsdalsberga pratet vi om William Goldings storartete og fremdeles like aktuelle fortelling:

Fluenes herre


Øyfortelling. Mange hilser fra Robinson Crusoe.  Men kun på første blikket. 

Verden frykter en atomkrig og en guttegruppe mellom 6 og 12 år blir sendt med fly i sikkerhet. Men flyet styrter og ingen av de voksne overlever.

Det ser ut som en paradisisk øy, i strålende sol med fersk vann og frukt og kokosnøtter i bøtter og spann.  Guttene preget av målet for å komme seg bort fra øya og tenner et signalbål på høyeste plassen på øya. 

Når de skal velge en styrer blir det en kampavstemming. Første differenser blir tydelig. Den valgte styrer, Ralph klarer å håndtere situasjonen ved å fordele oppgaver med ansvar til gruppen rund Jack, som ikke ble valgt. De skal jage. Hvordan kunne han har visst at dette blir en avgjørende beslutning?

Til å begynne med fungerer det ganske bra. Men hvorfor å ha klær på seg, når det er såpass varmt og ingen voksen i nærheten? Hvorfor plager seg med bygging av hytter, når det er mye mer gøy å bade?
Når bålet slokner og kranglingen om det dette krever et dødsoffer får leseren en dyster anelse. 

Fortvilet prøver Ralph og guttene rund ham å stoppe den nedbryting av orden og demokrati. Men Jack går alltid bak hans rygg og ødelegger forsøkene.

Og så finnes det- natta! På nettene viser øya den andre fjes. Barna hører rare lyder, andre ser truende skygger. Er det noe på øya?  Spøkelser eller udyr? Hvordan å beskytte seg for en ukjent og skummel fare?

Guttene mister realitetssynet  og Ralph klarer ikke lengre å påvirke dem. Handlingen forflytter seg bokstavelig fra den lyse stranden inn i skogens mørke. Her hersker vold og lydighet til Jack. I blodrusen etter jakten eskalerer volden som utløser mord og ødelegger livsgrunnlag.

Blir guttene reddet? 

Gåsehud garantert!


Neste gang leser vi "Rom" av Emma Donoghue. 
Nye leser er alltid velkommen! :)